Julekalender # X Poem by Gunnar Mo.

Døren åpnet seg, og vi hørte at vinden fremdeles var tilstede. Inn i rommet kom en soldat fra en eller annen hær. Han var nedklint med olje og støv.
'Har du diesel? ' ropte han.
'Sprit, ' svarte Ivan Mexico, mens han stirret på fyrstikkesken. 'Kan du ikke lese.'
'Det gjør nytten, ' svarte soldaten.
'Du får finne deg et krus og slå deg ned, ' sa Mexico uten å flytte blikket fra bordplaten.
'Ikke kødd! Jeg har tom tank, stort hastverk, og en kanon som kan jevne brakka di med sanden. Så rull ut alle fatene dine før jeg stikker ut og fikler med knappene mine.'
'Ja ja, ' Mexico tok tak i fyrstikkesken. Med et rykk rev han den løs fra bordplaten. Han stakk den i lommen sin.
'Skal du på fest, ' humret han til soldaten i det han veltet et fat frem, og gjorde noen hjelpeløse forsøk på å trille det over gulvet.
'Det skal på tanken, ' sa soldaten og trillet fatet ut. Vi fulgte etter ham.
Utenfor sto en diger stridsvogn med den største kanonen jeg noen gang hadde sett.
'Bare trill ut de fatene du trenger, ' sa Mexico, 'Jeg skal finne en pumpe.'
Vi ble stående og pumpe sprit, mens soldaten trillet fat. Han hadde desertert. Han hadde stjålet stridsvognen, og stukket avgårde for å finne en pike som han skyldte et arr.
Da han fortalte dette ble både Ivan Mexico og jeg stående og studere skulderen hans. Den var uskadd.

Tanken var full. Jeg og Mexico var også fulle. Fulle av brennevin og vissheten om at vi måtte renne etter noen jenter der ute i sanden. Våre kniver ville lede oss.
Soldaten var selskapsyk, og hadde ingenting imot å gi meg skyss.
Vi tok farvel med Ivan Mexico. Han skulle følge scootersporene ut i ørkenen. Med guds finger i lomma skulle han jakte på øyne som slukte lys, og et smil som spydde honning. Når han fant henne ville hun kanskje være voksen.

Jeg og soldaten satte kanonen sørover.

Det var ingen problemer ved grensen til Slovenia. Grensestasjonen var ubemannet med unntak av et guttelik som lå på ryggen i solsteken. Noen hadde sprettet opp den drektige buken hans.
Som trost på en telefonledning satt fluene på navlestrengen som kveilet seg ut av det åpne såret.