Schack von Staffeldt


Ved Seraphines Fod - Poem by Schack von Staffeldt

Kan jeg være saa rolig paa Lykkens øverste Spidse,
Hvor, som Bjergtoppen høit staaer i en usynlig Sol,
Alt min Aand sig forklarer i andre Verdeners Straaler?
Alt det Ypperste er roligt, thi seiret det har,
Hvilende Havet kun viser den himmelloddede Dybde,
Kun i den rolige Barm synker det Herlige ned.
Her ved din Fod, Seraphine! i stum Henrykkelses Kjæde,
Gudernes Øverste lig, hylder som Skjæbne jeg dig.
Dage kommer og gaae, paa Blomster Frugterne følge,
Men det Bestandige slaaer rundt om os begge sin Favn.
End kan Ingen af os det Følte i Tanken gjentage,
Thi ei nogen Forstand maaler, o Hjerte! dit Dyb.

Listen to this poem:

Comments about Ved Seraphines Fod by Schack von Staffeldt

There is no comment submitted by members..



Read this poem in other languages

This poem has not been translated into any other language yet.

I would like to translate this poem »

word flags

What do you think this poem is about?



Poem Submitted: Friday, June 22, 2012

Poem Edited: Friday, June 22, 2012


[Report Error]