Daniel Fivelsdal Wetaas

Daniel Fivelsdal Wetaas Poems

Dagen smiler til meg i gråtoner
Et tomt skall vandrer i min plass
Fortidens gleder forlot meg
Rustet mitt visnede hjerte
...

Haunted by your presence
Staring at the sky
Knowing I would never
Dare to rise and fly
...

You feel the ice starts melting
The buds; between the cracks
Flowers that are yet to bloom
Yet a smile to let you relax
...

A sprout cracks the ice
Hell seems hotter from above
Perhaps a day too soon
...

Raindrops of the past;
Which secrets do you cling to?
Let me ease your burden
...

White rabbit jumps ahead
The night senses not its breath;
Paw prints in the snow
...

Trampled moss below;
The winds did not favor you
May this light yet do
...

You who have no parents
You who have no home
You who fled from all you knew
And who was forced to roam
...

Is it not funny?
When faced with the dreaded assignment
Or the impending deadline of your report
Then — and only then
...

You and a mirror
What do you see?
A nose too defined
Or a zit running free
...

11.

Cold air falling down
Meets the gentle southern winds
Off to new adventures
...

Curious hatchling
Empty canvas; open mind
Yours is a long road
...

A sudden day
A crown descending
Upon the world
Took lives; unending
...

Sangfugl på blå himmel
Ser ned - norske flagg, bunad
Gratulerer, Norge
...

The Best Poem Of Daniel Fivelsdal Wetaas

Nangijala

Dagen smiler til meg i gråtoner
Et tomt skall vandrer i min plass
Fortidens gleder forlot meg
Rustet mitt visnede hjerte

Det er øyeblikket jeg ser henne
Den vakreste blomst på denne jord
Nei, den største bukett verden har sett
Av de nydeligste regnbuens farger

Når jeg ser inn i hennes
Dype, fortryllende øyne
Skinner solen hundre ganger sterkere
Solen som så gledelig sitter framfor meg

Hører verden hennes himmelske latter
Etterfulgt av hennes myke englestemme
Da stopper alle verdens kriger
Idet kloden beundrer hennes mange farger

Får jeg gleden av å se
Hennes engleaktige smil
Hennes silkemyke hud
Da kjenner jeg det inni meg

Denne varmen jeg aldri før har følt
Et fyrverkeri av følelser
Tiden stopper opp
Ingenting rundt er lenger av betydning

Men blikket vender snart ned i bakken
Idet virkeligheten inntreffer
For denne himmelens skjønnhet
Vil mine korte armer aldri nå

Denne sol på min himmel
Så altfor fjern
Men hver gang jeg ser opp
Mot verden utenfor min rekkevidde

Da minnes jeg igjen om henne
Den varme følelse jeg kjente
Da jeg først så henne
Varmen jeg fortsatt kjenner
Av stjernen som skinner både dag og natt
Nå og til evig tid

Daniel Fivelsdal Wetaas Comments

Sander Totland 30 August 2018

such good poems

3 0 Reply
Arne Torp 29 August 2018

DUDE YOU SO GOOD AT POEMS LIKE OMEGALUL YOU TOO GOOD! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

4 15 Reply

Daniel Fivelsdal Wetaas Popularity

Daniel Fivelsdal Wetaas Popularity

Close
Error Success