Dette Er Min Dans Poem by Gunnar Mo.

jeg berører hatet
det fordekte kvinnebrystet
uten å gripe bekledningen som angriper
jeg sover på avstand

jeg er ikke
jeg er nytteløs, uvitende
kjenner ingen, er uten våpen
våpen av hav og treverk
jeg bor ikke i dette huset

natten og vannet fyller min munn
den bydende månen bestemmer
hva jeg ikke eier

jeg eier kun det som er mellom bølgene
en stråle av vann
en dag som er mitt eget
jern i dypet

tidevannet mangler
dressen mangler
masken mangler
det finnes ingen løsning
dyp nok til å besvare
mangelen på ondskapens øyelokk

jeg lever plutselig
og følger bare impulser
berører jeg et ansikt
dreper det meg
det er ikke tid

se ikke på meg
gjør ikke tegninger
de syke linjene
i blødende nettverk

spør meg ikke
det er mitt gebet
be ikke om mitt navn
eller min tilstand
forlat meg i min egen måne
på min skadde, arrete jord


(fri tolkning av Pablo Neruda)