Julekalender # Vi Poem by Gunnar Mo.

Vi lekte med fyrstikkesken. Spiritistiske leker. Vi knipset den opp i luften, og lot den siden som pekte opp ha en eller annen betydning.
Mexico spurte om det var mer enn ti år siden han hadde avføring. Esken svarte ja.
Mexico spurte om det var mer en ti år til han kom til å ha avføring. Guds finger svarte nei.
Vi spurte om ting vi visste om oss selv, og fingeren svarte alltid rett.
Vi spurte om rare opsjoner for fremtiden, og fingeren ga rare svar. Vi ble stadig mer nysgjerrige, stadig dristigere. Vi overasket oss selv med spørsmål om filosofi og kjærlighet, temaer som ikke eksisterte.
'Er gud død? ' gurglet Ivan Mexico nede fra spybøtta. Jeg åpnet fyrstikkesken og spurte fingeren om den hadde fattet spørsmålet. Vi knipset.
'Nei så dæven! ' sa Mexico, lavt og ærbødig. Vi ble sittende og kope og stirre opp i taket.
I taket hang fyrstikkesken klistret. Nei-siden ned mot oss, og ja-siden opp mot himmelen.
'Der tror jeg jaggu vi traff et sårt punkt, sa Mexico.
'Er'n suicidal eller?
Ivan Mexico så lurt på meg. 'Vi to vet iallefall hvor gulvet er, ' sa han og gikk for å hente en stige.