vinden slikker bladene
på et høstherjet tre
sjelen skjelver lykkelig
en spurv
stjeler en brødsmule
og en full mann
beundrer den
sjelen danser
spurven skygger banen
bladene råtner i snøen
sjelen finner seg tilrette
katten løper i en bakgate
med en død spurv
mellom tennene
sjelen løper ved siden
og snøen pynter
de sovende grenene
og fjell har sjel
men mennesket
har ikke
har ikke
har ikke
sjelen kommer
når lepper møtes
etter kysset
drar sjelen tilbake
til det stedet
hvor den røyker sigarer
og drikker øl
når ingen inviterer
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem