...Lank en blink!
Soos trane op n wang, soos n reenboog... Krom sonder einde of begin.
Lewe soos treinspore, baie kom en gaan.
Soms vertoef daar n swerwer op n stasie vir n wyle, maar soos sy lewe...bly my hart leeg.
Waarheen nou?
My hart word niemand se tuiste, soos n platvorm op n stil skemer aand. My lewe...n treinspoor na nerens.
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem