Cecilie Løveid

Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en
mann på tur.
Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at
østavinden fikk tak så jeg kom i bølger.
Ville du komme i mine bølger da?

Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke
barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.
Så fløy du
med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet
nystekt brød.

Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger,
høyere bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy.
Måtte vite hvor lenge du hadde holdt deg svevende.

Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens
flaksende avtrykk i falløyeblikket.

Men jeg har flere mål land og en fantasi som har
overlevd et uendelig antall med eventyr.
...

If I were a rye field not a daughter and you were a
man on a walk.
Was I sown so early and grown so far that
the east wind got hold so I made waves.
Would you come in my waves then?

Yes suddenly you stood there as I dreamt in blue clothes dark
moustaches and high rubber boots on the edge of me.
Then you flew off
with your belly-side tight across rye buck so hot it smelled of
freshly baked bread.

I opened myself new places in long winding passages,
higher waves. Then you had to look at your watch as you were flying.
Had to know how long you had stayed afloat.

There was a hollow after you in cracked spikes the body's
fluttering imprint in the moment of falling.

But I have several acres of land and an imagination which has
survived countless numbers of fairytales.
...

Bilder fra Gaza av Kent Klich
Sengen er fylt med sementstøv
Vi drømmer om forandring

Stolen er dekket av sementstøv
Vi synger og spiller om forandring

Badekaret er fylt med sementstøv
Vann kommer vi aldri til å glemme

Kjøleskapet er fylt med sementstøv
Skjønnhet er det eneste som varer

Vi venter på instrukser fra tilfeldigheten
Vi vet ikke om de virker
...

Pictures from Gaza by Kent Klich
The bed is filled with cement dust
We dream of a change

The chair is covered in cement dust
We sing and play of a change

The bathtub is filled with cement dust
Water will we never forget

The fridge is filled with cement dust
Beauty is the only thing that lasts

We are waiting for instructions from the coincidence
We don't know if they work
...

Jeg elsket ham. Det var pent vær. Jeg kommer til døren hans og ringer på.
Han lukker ikke opp. Jeg låser opp døren og går inn.
Han er ikke på kjøkkenet.
Alle dørene i alle rommene står åpne. Jeg går på gulvene jeg vasket. Opp trappen jeg vasket. Han er ikke hjemme. Laptopen lyser. Hva lyser den for.
Skapdøren står på klem.
Jeg åpner den. Der inne sitter han forsvunnet.
Jeg går nedenunder for å vente på at han kommer hjem.
...

I loved him. The weather was nice. I come to
his door and ring the bell.
He doesn't open. I unlock the door and enter.
He is not in the kitchen.
All the doors in all the rooms are open. I walk on the
floors I washed. Up the stairs I washed. He is not at
home. His laptop glows. What does it glow for.
The wardrobe door is ajar.
I open it. He sits in there disappeared.
I walk downstairs to wait for him to come home.
...

Det er ingen tvil om at det er en kropp
inne i musikken
Musikken ville elsket med henne
hvis den kunne
tror du ikke?
Hvis ikke hun var kvinne mener jeg
hvis hun var musikk
ville hun elsket med ham hvis han ikke var musikk?
Hun kastet seg ikke ut vinduet
da musikken stanset
Morgenkvinnen
venter på fortsettelsen
venter på musikken
venter på et tegn
Ville hun virkelig elsket ham hvis han var en mann
og ikke musikk?
Hvor skal hun finne ham når musikken slutter
annet enn dypt inne i seg selv
Der hvor hun er
Morgenkvinnen
...

There is no doubt that there is a body
inside the music
The music would have made love with her
if it could
don't you think?
If she were not a woman I mean
if she were music
Would she have made love with him if he weren't music?
She didn't throw herself out the window
when the music stopped
The morning woman
waits for the continuation
waits for the music
waits for a sign
Would she really have loved him if he were a man
and not music?
Where shall she find him when the music stops
other than deep inside herself
There where she is
The morning woman
...

Astrid Lindgren 1907-2002
Du kunne være mitt barn
og jeg kunne være ditt barn
og vi kunne passe på hverandre
som søstre ride gjennom byen
mens brødrene skrider langsomt
ut over stupet og faller
til nye kriger på den andre siden

Du kunne være min datter
og jeg kunne være din datter
og vi kunne passe på hverandre
til døden skiller
Når verdens beste Karlsson
trykker på propellknappen
og forsvinner over takene

Jeg kunne være din forelder og
du kunne være min forelder
og vi kunne passe på uteliggervalpene
med lange bløte ører
Sånne som jeg ønsket meg
Uteliggervalpene får alltid
det de trenger av stell og kjærlighet
...

Astrid Lindgren 1907-2002
You could be my child
and I could be your child
and we could look after each other
ride like sisters through the town
while the brothers stride slowly
out over the cliff and fall
to new wars on the other side

You could be my daughter
and I could be your daughter
and we could look after each other
till death parts
When the best Karlsson in the world
pushes the propeller button
and disappears over the roofs of Stockholm

I could be your parent and
you could be my parent
and we could look after the homeless puppies
with long soft ears
The kind I wanted
The homeless puppies always get
what they need of care and love
...

Vi bærer opp
alt som skal brukes
til det spontane alteret

Vi bærer utkast
til en ny himmel
og en ny jord

Vi bærer forslag
til nye skyer over byer
nye byer over skyer

Se!
Skyene driver med tusjtegning
hviskes, tynnes,
kamufleres, viskes, vinsjes

I skisser til nye kulisser
bæres et barn varsomt frem
til sex vold og død
...

We carry up
everything that will be used
for the impromptu altar

We carry sketches
for a new sky
and a new earth

We carry suggestions
for new clouds above towns
new towns above clouds

Look!
The clouds are twirling with felt pen
are whispered, watered down,
camouflaged, washed out, winched

In sketches for new stage coulisses
a child is carried carefully forth
to sex violence and death
...

Jeg arbeider for smitten
Jeg gir smitten videre.
Jeg gir smitten videre til kongen.

Jeg gir også dronningen smitten
Jeg gir henne den i hånden
mens jeg gjør et dypt hoffkompliment.
Og smitten setter seg i stripene i silken,
i randen av korsettet
får insektet i brosjen til å glitre
og de spaltete spisse hårstråene til å smile

Smittens stil er en virksom stafett, alltid videre
som tanken går den alltid videre
en rituell etterligning av forrige gangs gjentagelse
i den friske smittebæreren.

Jeg er den friske smittebæreren.
Jeg smiler til deg.
Jeg er en gave satt på spill
Still sexy
og med god egyptisk smak
arbeider jeg for smitten.
...

I work for the infection
I pass the infection on.
I pass the infection on to the king.

I also give the infection to the queen
I give it to her in the hand
as I do a deep courtly curtsy.
And the infection embeds itself in the stripes of the silk,
in the edge of the corset
makes the insect in her brooch sparkle
and the split sharpened strands of hair smile

The style of the infection is an active relay, always moving on
like thought it always moves on
a ritual imitation of the previous recurrence
in the healthy infection carrier.

I am the healthy infection carrier.
I smile at you.
I am a jeopardous gift
Still sexy
and with good Egyptian taste
I work for the infection.
...

Jeg satt på fanget ditt.
Du var ikke faren min.
Jeg var ikke datteren din.
Du var ikke kjæresten min.

Jeg var ikke kjæresten hans.
Han var ikke faren til mitt barn.
Han var ikke min sønn.
Likevel satt jeg på fanget hans og drakk øl.
Satt som om han var jomfru Maria
og jeg var Jesusbarnet.

Vi røykte hver vår sigarett.
Alt jeg sier nå er tull.
Alt jeg sier nå er feil.

Du var faren min!
Jeg var barnet ditt!
Du var sønnen min.
Du var kjæresten min.
Jeg var kjæresten din. Jeg kan ikke lyve.
Bare for meg selv kan jeg lyve.
Nå kan du glemme meg.
...

I sat on your lap.
You were not my father.
I was not your daughter.
You were not my boyfriend.

I was not his girlfriend.
He was not the father of my child.
He was not my son.
Still I sat on his lap and drank beer.
Sat as if he were the Virgin Mary
and I were Baby Jesus.

We smoked a cigarette each.
Everything I say now is nonsense.
Everything I say now is wrong.

You were my father!
I was your child!
You were my son.
You were my boyfriend.
I was your girlfriend. I cannot lie.
I can only lie to myself.
Now you can forget me.
...

En gang kunne vi tyde alle tegn.
Det var ingen drøm men det lignet.
Vi var sortekunstnere, vi kunne tyde
hånden som beveget seg til en positur,
ordet som satt.
Vi visste hva det betyr å skjenke med
venstre hånd. Hva alt betydde. Hva
ingen vet lenger.
De skjønneste perler hadde vi om
halsen.
Vannets hukommelse var i oss.
Alt, også det som ga oss tårer og lyst til
å kysse eller flytte inn i en telefonkiosk.
Så ble det mer utydelig for meg.
Sjelen måtte leies nedover veien
mens jeg ba alle om å si hvem de var
for jeg kunne ikke se dem, og
ville nødig virke arrogant.
Men jeg våknet til lys. Verden var
fortsatt full av tegn og beskjeder.
Tårer, rever, bjeller, hender
sto og ventet på meg.
Da sluttet jeg med spillkort, almanakker
og religiøse bilder.
...

Once we could interpret all signs
It was not a dream, but resembling one.
We were magicians, we could interpret
the hand which moved to a position
the word which hit home.
We knew what it means to pour with
the left hand. What everything meant. What
no one knows anymore.
We had the most beautiful pearls around
our necks.
The water's memory was in us.
Everything, also that which gave us tears and a desire
to kiss or move into a telephone booth.
Then it became more unclear to me.
I had to take my soul by the hand down the road
while I asked everyone to say who they were
for I couldn't see them, and
would rather not seem arrogant.
But I woke up to light. The world was
still full of signs and messages.
Tears, foxes, bells, hands
were waiting for me.
Then I stopped with playing cards, calendars
and religious images.
...

I

Madame Curies
sarkofag er ikke i Inferno
Den står i Paris i et mausoleum
Den er av hard grønn sten
Som en kinesisk keiserinne ligger hun
dekket av en kroppstett jadebrynje
med en liten klatt dragesæd i spiserøret
kokt met ris og morgendugg
for at hun ikke skal smuldre opp

Her ligger verdens mest vitale Madame
og lyser som en kjøttsten
for den som søker undere og opphisselse
og så lærer man at kvinnen er passiv
og monogam til Forberedende i logikk


II

Madame er radioaktiv
og overlatt til sin kjærlighet
Hun har gått over i rensdyret
som mesker seg med tyttebær og lav
Og jeg som mesker meg
med simlen og resten av tyttebærene
forslår å gjøre Madame til gudinne
for denne tiden
er gudinne
som radioaktive barn
blir tvunget til å knele for
og elske
...

I

Madame Curie's
sarcophagus is not in Inferno
It is in a mausoleum in Paris
It is of hard green stone
Like a Chinese empress she lies
covered by a body-hugging armour of jade
with a small lump of dragon seed in her gullet
cooked with rice and morning dew
to stop her from crumbling

Here lies the world's most vital Madame
and shines like a meat-stone
for he who seeks miracles and excitement
and then you learn that the woman is passive
and monogamous to examen philosophicum in Logic


II

Madame is radioactive
and entrusted to her love
She has blended into the reindeer
which is gorging on cowberries and lichen
And I who am gorging
on the doe and the rest of the cowberries
suggest making Madame a goddess
of this time
a goddess
whom radioactive children
are forced to kneel to
and love
...