Gro Dahle

Det er ikke alltid
like lett å være pave
sier paven
Han gjemmer seg under bordet
og roper hunden til seg
Der sitter han til det er mørkt
og alle har sluttet å lete
Når alt er stille
i Vatikanet
kryper han fram
fra under duken
og gir hunden
rent vann i skålen
Så spiser han bokstavskjeks
ved vinduet
...

It isn't always
all that easy to be pope
says the Pope
He hides under the table
and calls his dog to come
There he sits until it is dark
and everyone has stopped searching
When everything is quiet
in the Vatican
he crawls out
from under the tablecloth
and gives the dog
fresh water in the dish
Then he eats letter-biscuits
by the window
...

Stadig oftere
går paven ut til hunden
og legger seg ned
ved siden av
med hodet inntil
stor grå hun
Begge har mykt vann
bak lukkede øyne
De vet om døden
og trener litt hver dag
om ettermiddagen
mens det ennå er lyst
Slik blir de kloke på verden
og kan gi svar
Når paven ikke er hjemme
Gå til en grå hund
met gråten din
...

More and more often
the Pope goes out to the dog
and lies down
next to it
with his head against
big grey dog
Both have soft water
behind closed eyes
They know about death
and practice a little every day
in the afternoon
while it is still light
That way they get wise to the world
and can give answers
When the Pope is not at home
Go to a grey dog
with your tears
...

Linnea ligger syk under treet
‒ Oj oj oj, hvisker treet
Og treet lar sine blader falle
Det store treet, det snille treet

Og treet løfter himmelen med armene sine
så den ikke skal trykke henne
for tungt på brystet
Og treet bretter natten til side
så hun ikke skal bli redd
...

Linnea lies ill beneath the tree
‒ Oi oi oi, the tree whispers
And the tree lets its leaves fall
The large tree the kind tree

And the tree lifts the sky with its arms
so it shouldn't push down
too heavily on her chest
And the tree folds the night aside
so she shouldn't be afraid
...

Elven har ingen trøst å gi
en pike som gråter
Elven speiler bare regnet
i ringer på flaten
kruser seg stille
og skynder seg videre

Hva er vel en pike som gråter
Bak hver sving
har elven en pike som gråter
fører vannet forbi
forbi og forbi
til havets salte salte tunge
...

The river has no comfort to offer
a weeping girl
The river only reflects the rain
in surface rings
ripples quietly
and hurries along

So what is a girl who weeps
Behind every bend
the river has a girl who weeps
guides the water past
past and past
to the salt salt tongue of the ocean
...

Er det du?
Har du satt en rosenkål i halsen, kanskje?
Glassene som faller
rødvinsflekkene på duken
Ertene ut av bollen
som et røket perlekjede

Er det du som gisper etter luft?
Foroverlent
med brystet mot bordkanten
Armene
Gir du opp?
Hviler du pannen mot steken?
Haken ned i potetene som du moste i saus
Du som hadde gledet deg til den sausen
tyttebærsyltetøyet
Du som hadde gledet deg til desserten
De fylte eplene, kremdotten og rosinene
Til sommeren med måker

Hva gjør vi da?
Dunker vi deg i ryggen?
Stikker vi fingrene inn i halsen på deg?
Prøver vi å gripe rundt livet ditt
og presse knyttneven
inn mot mellomgulvet?
Eller blir vi bare stående og se på
Legger gaffelen pent ned
ved siden av tallerkenen
Retter på duken som skrukker seg
Slutter å snakke

Er det du som kveles?
Hvorfor ser du på meg?
Tror du jeg kan hjelpe?
Burde jeg finne tapetkniven
og skjære en snarvei for pusten?
Åpne brystet, halsen
og fjerne rosenkålen med en pinsett

Tenk, en rosenkål
Ville du heller valgt å falle?
Stupe framover ned skrenten?
Eller brenne inne?
Med røyken som en madrass over munnen
eller bare en fredagsmorgen
å ikke våkne til vekkerklokken
ikke våkne til dørbjellen
bare strekke søvnen, strekke søvnen
inn i ingenting
...

Is it you?
Are you choking on a Brussels sprout, perhaps?
The glasses falling
the red wine spotting the table cloth
The peas out of the bowl
Like a torn-off pearl necklace

Is it you gasping for air?
Forward bent
Your chest against the table's edge
Your arms
Do you surrender?
Do you rest your forehead against the roast?
Your chin in the potatoes you mashed with the gravy
You who were looking forward to that gravy
the lingonberry jam
You who were looking forward to the dessert
The filled apples, the dash of cream and the raisins
To the summer with seagulls

What do we do then?
Do we thump your back?
Do we stick fingers down your throat?
Try to squeeze your waist
and push a fist
into your midriff?
Or do we just stand and watch
Put the fork nicely down
next to the plate
Straighten the scrunched tablecloth
Stop talking

Is it you suffocating?
Why are you looking at me?
Do you think I can help?
Should I find the scalpel
and make a shortcut for your breath?
Open your chest, your throat
And remove the Brussels sprout with tweezers

Imagine, a Brussels sprout
Would you rather have chosen to fall?
Dive forwards down the cliff?
Or burn alive?
The smoke like a mattress over your mouth
or just one Friday morning
not wake up to the alarm clock
not wake up to the doorbell
just stretch sleep, stretch sleep
into nothingness
...

Enda en gang
kommer reven til haren
med snippkjolen på
Den hvite labben, den pene tannen

Kjære hare, kjære venn
Kom inn i denne halsens delikate portal
og kjenn drøvelens berøring
Svelgets massasje
Jeg gir deg en sjanse
til å bli del av mitt kjøtt
På den måten kan jeg bedre passe på deg
og du bedre virke gjennom meg
Den samme kroppen, den samme gallen
Nærmere kan vi ikke komme

Det er ikke engang sikkert at jeg vil ha deg
sier reven
Den pene neglen, den rene skjorten
Men hvis du renser ørene, min venn
pusser nesen, glatter pelsen
Da kanskje, kanskje da
kan du få innpass
til magesekkens myke syrebad
Og jeg, selveste reven, vil tilby deg
en vandring langs tynntarmen
En varmere reise mot tykktarmens trykk
Tenk deg: Tottenes sug gjennom blodet
Fordøyelsens kyss!
...

Once again
The fox comes to the hare
dressed in tails
The white paw, the pretty tooth

Dear hare, dear friend
Come into this, the throat's delicate portal
and feel the uvula's touch
The massage of the throat
I give you a chance
to become part of my flesh
That way I can better look after you
and you can better function through me
The same body, the same gall
Closer we cannot come

I'm not even sure that I want you
says the fox
The pretty nail, the clean shirt
But if you clean your ears, my friend
blow your nose, smooth your fur
Then, maybe, maybe then
may you gain entry
to the soft acid bath of the entrails
And I, the fox himself, will offer you
a stroll along the small intestine
A warmer journey towards the pressure of the large intestine
Imagine: the villis' suction through the blood
The kiss of the digestion!
...

Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse
...

Your pillow
in the worn old cover
One big cheek
of embrace
...

En håndbagasje
du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene

Kanskje du vil sette kofferten din igjen
glemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe
Moren din er der
Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyenbrynene dine
...

Hand luggage
you have to struggle with up the stairs
into the streets
across the squares
through the cities

Perhaps you want to leave your suitcase
forget it at the airport
store it in a locker
As if you really would do it
As if it would be enough
Take a bus or run
Change name
Change address
As if that would help
Your mother is there
Your mother sees you
You thought you left her behind
with the suitcase
but she is still there
half hidden
between your eyebrows
...

Når jeg våkner, står rommet og venter på meg. Listene, dørstokkene og de parallelle linjene. Når formiddagslyset faller i en trapes på gulvet, berører det ene hjørnet en knapp. Min mors perlemorknapp.

Når jeg søler sukker på gulvet, tar jeg det som et godt tegn. Men i sidesynet ser jeg møblene stå på sprang.

*

Der inne sitter moren min i gyngestolen og ser på meg. Alt er så stille. Alt er så stille. Glasskapet lytter. Det er like før hun begynner å gynge.

*

Mamman min. Leppene mine flasser for deg. Hendene mine. Ørene mine. Du snakker til meg gjennom stolene. Gjennom leverposteien på bordet. Du ser på meg ifra melkeglasset. Når jeg smiler, svir det på leppene.

*

Sier moren min den grønne jakka. Tar jeg på den grønne jakka. Vil hun se meg danse? Stå på tærne? Marsjere? Vil hun høre meg le på fem språk? Jeg kan sitte på kommando. Jeg kan ligge på rygg. Gråte en stripe med tårer. Dette er mitt lille en-hund-show. Det er alt jeg kan.

*

Moren min bor i armene mine. I nakken min. Moren min bor i tyngdekraften. Hun kommer etter meg ned veien med en mørk veske.

*

Det ene hjertet mitt sier: Se ned. Det andre hjertet mitt sier: Se opp. Jeg gjemmer meg bak munnen. Ler mye, løper fort. Det ene hjertet mitt sier: Vent. Det andre hjertet mitt sier: Jeg kan ikke vente. Jeg står på stupebrettet og kikker i vannet. I øyekroken ser jeg moren min stå som et signalflagg.

*

Stuper ut i kroppen. Svømmer inn i lårene. Brystene mine står klare. To blomsterløk under den gule blusen. Smiler med runde buer. Vinker med brystvortene under den blå t-skjorta. Pip, pip, erter de. Tut, tut. To viskelærpupper. Sier hei til alle som går forbi. Hva heter du? Hvor skal du?

Og jeg må holde dem fast. Kneppe en jakke stramt over brystet for å holde dem i ro.

*

Jeg er en gul kjole i døråpningen. En sitronsommerfugl. Alt er blomsterstøv. Alt er pollen.

To svarte silkeunderbukser skjuler jeg under en hvit stein. Og jeg ser moren min i alle trær. Hjemme skjuler jeg meg i håret, men når jeg ser opp, blafrer de svarte blondetrusene i blikket mitt.

*

Jeg vet noe jeg ikke skal vite, og moren min legger skammen fram til meg på badet. Jeg tar den på meg. Den strammer over skrittet som vokser seg bløtere og bløtere.

Jeg er naknere med tøy enn uten. Og i speilet ser jeg badekaret håne meg. Veggene ler med de hvite glatte flisene. Og kranen samtykker ved å tie.

*

Jeg skal saltes. Jeg skal saltes. Moren min går opp stier i stuen. Moren min sitter ved vinduet. Hun gnir og gnir den ene tommelen med den andre tommelen. Og den store brune klokken slår elleve slag. Stolene vokser seg rettere. Gulvet glattere. Bordet blankere og blankere.

Jeg er en urein. En flekk på den hvite duken.

*

Moren min er en saks. Hun klipper inn i meg på vei forbi. Lukter på jakken min, ser gjennom skittentøyet mitt, leter gjennom lommene. Uansett hvor fort jeg løper, er det ikke fort nok. Uansett hvor langt jeg løper, kommer jeg alltid tilbake til kveldsmat.

*

Slangene vokser opp av jorden der moren min går. Hun eter seg inn i hodet mitt gjennom øynene mine. Suger tankene mine ut med sugerør. Jeg tier med to tunger. Fingrenes reptiler på armen min.

La meg gå. La meg slippe. Kan rosene synge, så synger de om luft og kjærlighet. Kan de hviske, så hvisker de om solen. Kan de rope, roper de på nytt vann i vasen. Nytt vann i vasen, for faen!

*

Kranglene vokser ut av hodebunnen og ligger og venter i håret. Jeg øver meg på å stikke moren min med pinner og nåler. De brede leggene hennes. De tunge overarmene. Når hun spør meg hva jeg tenker på, kysser jeg henne.

Moren min lærer meg å lyve. Og jeg løser meg opp i unnskyldninger. Snarveier gjennom krattet. Omveier gjennom skogen. Foran speilet lurer jeg også meg selv. Ingen merker noen forskjell.

*

Moren min står foran meg med gråten på seg som et forkle. Da går jeg gjennom henne. Da går jeg tvers gjennom livmoren hennes. Ingen annen utvei enn ut.

Ikke vent på meg, Mamma. Ikke sitt ved vinduet i nattkjolen med golfjakken over skuldrene. Jeg kommer ikke hjem, Mamma. Slå meg. Slå meg. Jeg er utro mot deg.
...