Det er ikke alltid
like lett å være pave
sier paven
Han gjemmer seg under bordet
og roper hunden til seg
Der sitter han til det er mørkt
og alle har sluttet å lete
Når alt er stille
i Vatikanet
kryper han fram
fra under duken
og gir hunden
rent vann i skålen
Så spiser han bokstavskjeks
ved vinduet
...
It isn't always
all that easy to be pope
says the Pope
He hides under the table
and calls his dog to come
There he sits until it is dark
and everyone has stopped searching
When everything is quiet
in the Vatican
he crawls out
from under the tablecloth
and gives the dog
fresh water in the dish
Then he eats letter-biscuits
by the window
...
Stadig oftere
går paven ut til hunden
og legger seg ned
ved siden av
med hodet inntil
stor grå hun
Begge har mykt vann
bak lukkede øyne
De vet om døden
og trener litt hver dag
om ettermiddagen
mens det ennå er lyst
Slik blir de kloke på verden
og kan gi svar
Når paven ikke er hjemme
Gå til en grå hund
met gråten din
...
More and more often
the Pope goes out to the dog
and lies down
next to it
with his head against
big grey dog
Both have soft water
behind closed eyes
They know about death
and practice a little every day
in the afternoon
while it is still light
That way they get wise to the world
and can give answers
When the Pope is not at home
Go to a grey dog
with your tears
...
Linnea ligger syk under treet
‒ Oj oj oj, hvisker treet
Og treet lar sine blader falle
Det store treet, det snille treet
Og treet løfter himmelen med armene sine
så den ikke skal trykke henne
for tungt på brystet
Og treet bretter natten til side
så hun ikke skal bli redd
...
Linnea lies ill beneath the tree
‒ Oi oi oi, the tree whispers
And the tree lets its leaves fall
The large tree the kind tree
And the tree lifts the sky with its arms
so it shouldn't push down
too heavily on her chest
And the tree folds the night aside
so she shouldn't be afraid
...
Elven har ingen trøst å gi
en pike som gråter
Elven speiler bare regnet
i ringer på flaten
kruser seg stille
og skynder seg videre
Hva er vel en pike som gråter
Bak hver sving
har elven en pike som gråter
fører vannet forbi
forbi og forbi
til havets salte salte tunge
...
The river has no comfort to offer
a weeping girl
The river only reflects the rain
in surface rings
ripples quietly
and hurries along
So what is a girl who weeps
Behind every bend
the river has a girl who weeps
guides the water past
past and past
to the salt salt tongue of the ocean
...
Er det du?
Har du satt en rosenkål i halsen, kanskje?
Glassene som faller
rødvinsflekkene på duken
Ertene ut av bollen
som et røket perlekjede
Er det du som gisper etter luft?
Foroverlent
med brystet mot bordkanten
Armene
Gir du opp?
Hviler du pannen mot steken?
Haken ned i potetene som du moste i saus
Du som hadde gledet deg til den sausen
tyttebærsyltetøyet
Du som hadde gledet deg til desserten
De fylte eplene, kremdotten og rosinene
Til sommeren med måker
Hva gjør vi da?
Dunker vi deg i ryggen?
Stikker vi fingrene inn i halsen på deg?
Prøver vi å gripe rundt livet ditt
og presse knyttneven
inn mot mellomgulvet?
Eller blir vi bare stående og se på
Legger gaffelen pent ned
ved siden av tallerkenen
Retter på duken som skrukker seg
Slutter å snakke
Er det du som kveles?
Hvorfor ser du på meg?
Tror du jeg kan hjelpe?
Burde jeg finne tapetkniven
og skjære en snarvei for pusten?
Åpne brystet, halsen
og fjerne rosenkålen med en pinsett
Tenk, en rosenkål
Ville du heller valgt å falle?
Stupe framover ned skrenten?
Eller brenne inne?
Med røyken som en madrass over munnen
eller bare en fredagsmorgen
å ikke våkne til vekkerklokken
ikke våkne til dørbjellen
bare strekke søvnen, strekke søvnen
inn i ingenting
...
Is it you?
Are you choking on a Brussels sprout, perhaps?
The glasses falling
the red wine spotting the table cloth
The peas out of the bowl
Like a torn-off pearl necklace
Is it you gasping for air?
Forward bent
Your chest against the table's edge
Your arms
Do you surrender?
Do you rest your forehead against the roast?
Your chin in the potatoes you mashed with the gravy
You who were looking forward to that gravy
the lingonberry jam
You who were looking forward to the dessert
The filled apples, the dash of cream and the raisins
To the summer with seagulls
What do we do then?
Do we thump your back?
Do we stick fingers down your throat?
Try to squeeze your waist
and push a fist
into your midriff?
Or do we just stand and watch
Put the fork nicely down
next to the plate
Straighten the scrunched tablecloth
Stop talking
Is it you suffocating?
Why are you looking at me?
Do you think I can help?
Should I find the scalpel
and make a shortcut for your breath?
Open your chest, your throat
And remove the Brussels sprout with tweezers
Imagine, a Brussels sprout
Would you rather have chosen to fall?
Dive forwards down the cliff?
Or burn alive?
The smoke like a mattress over your mouth
or just one Friday morning
not wake up to the alarm clock
not wake up to the doorbell
just stretch sleep, stretch sleep
into nothingness
...