15. FORGIFTNING Poem by Nils Christian Moe-Repstad

Jeg sitter i den uverdige stolen
jeg legger tabletter under tungen
og leser aksjekurser på gyllent papir

jeg vet at kvalmen kommer, at den er fysisk
som vektene de løfter i rommet over

«7000 kalorier i døgnet
og hva faen er matvarebørsene»

jeg tenker heller ikke Bayer, Lundbeck, GSK
men biter meg i tungen, den plutselige smerten
minner om tap, store tap som i krigene

er det borgerkrigene
blodsmaken og virkestoffene
som penetrerer lingualvenen
er det kvalmen, den fysiske kvalmen

det klinker i jernvekter, jernet som en gang
ble hentet ut av myrene

«pass deg for vannhullene i fattigmyra»

reinsdyrhorn stikker ut av svarte søppelsekker
i april, og jeg forstår tyvjaktens historie

«under krigen senket vi jaktvåpen ned i sølehullene
for å skjule og bevare dem»

i arkeologien er det moselikene

jeg har drukket vann fra disse myrene
og kjenner tarmbevegelsen, trykkbølgen
opp i halsen: høyere, lavere, høyere, høyere
som grafer for råolje, palmeolje

jeg teller 1, 2, 3, 4, 5, 6
den neste bølgen, den største bølgen

sjøfuglene gulper opp lightere, flaskekorker, nylonrep
trålgarn, plastbestikk og barbiedukkehoder
til de nyutklekkede ungene

det er de døde måkene som skylles opp, ungene
flyr aldri fra reirene

det er bunnen av Nordsjøen: korallørken, slamsletter
fiskefjell som råtner

det er toppen av Nordsjøen: spillolje, rust, derivater
stålskrog som slår

det er den sakte nedbrytningen, munnhulen fylt med vann

jeg bretter avisen og holder den mot underleppen

NYSE-HANGSENG-LSE-NIKKEI-FSE

jern mot jern, tyngre, nesten som kirkeklokkene
i de lengste krigene
de fortidige, fremste krigene