2. FORGIFTNING Poem by Nils Christian Moe-Repstad

En linje vann renner over vinduet
som en gjentagelse av hvordan
verden blir ny i religionene

det minner om fugler

de flyr hvite, setter seg i slyngplantene
som dekker hagesiden av betonghusene
og kunne aldri ha funnes i en roman

«i poesien er fuglene hvite og skaper verden
i en bølgende bevegelse»

syrinene, blomsterengen, brisen
sangen er ikke den samme om vinteren
når hvite laken tørker i sola og fuglene blir grønne

som olivenkvisten som fikk Noah
til å slutte å drikke

den syttende dagen i den syvende måneden
ble arken stående på Ararat-fjellene

verden er ny, Noah er ny
og tenker ikke på febertoktene, krampene
kvalmen som kommer med bråavvenning

«i prosaen er fuglene grønne og skaper verden
når vinen flyter»

når vannstanden synker
har Noah 39 i feber
og siden han har gått på fylla
og levd så tett på dyra
er det utviklet en mutasjon:

Noah er et virus
3-5 dager og alle menneskene i arken
har 39 i kroppstemperatur

også lufttemperaturen stiger to grader

2014: en arkeologisk ekspedisjon
gjør geofysiske undersøkelser i Ararat-fjellene
og avleser et omriss: en båtlignende form i leiet
etter den tredje gammeltestamentlige elva Hiddekel

«vi mener vi har funnet arken og flere relevante gjenstander
bl.a. mengder av amforaer som en gang inneholdt vin»

10-12 dager senere begynner
arkeologenes kroppstemperatur å stige
15-20 dager og lufttemperaturen
på Ararat-sletten øker

i en delvis forseglet amfora
blir det funnet levende sporer og virus

og biologene og virologene sier: «naturen og
menneskekroppen er nå et ekstracellulært fenomen»

det er virusets lysogene syklus

stripen av vann over vinduet mitt
kan bli Strandgatens største fossefall

slyngplantene vil bre seg
hele fasader forsvinne

vannet trekker inn i mikroskopiske luftbobler
i betongen og sprenger husene innenfra

som en tålmodig implosjon

filosofer, spåmenn, matematikere, virologer
teologer, geologer, astronomer, fysikere
etnologer, arkeologer, ingeniører, medisinere
økologer, værprofeter og teknologer:

«verden er en annen verden
kroppen en annen kropp»

dagen går sakte i mørkt, men
det lyser fra soverom ut i bakhagene
menneskene er sløve av feber
men bevisst tidligere ubevissthet om natur

ennå skifter årstidene
de hvite fuglene, de grønne fuglene

menneskekroppens febertilstand er konstant