DØDEN OG PIKEN Poem by Torgeir Rebolledo Pedersen

Vorüber! ach, vorüber!
Geh, wilder Knochenmann!
Ich bin noch jung, geh, Lieber!
Und rühre mich nicht an
en regnblank ettermiddag på Autovia Uno nær
Malaga, i en svak sving, der autovernet smetter ned
i midtrabatten som en skremt stålorm, skjærer Pors-
chen over og treffer bilen i motgående fil, bilen med
gutten og piken og døden i Porschen tar gutten,
motorveiskulderen kommer heldigst fra det, får en
rift bare, piken kommer fra koma, det drysser glass
av håret hennes, den maltrakterte gutten, pikens
mann, er min eldste sønn, de var gift ett år, det
funkler, diademet døden kroner henne med, kroner
hennes enkestand med, den Døden pekte på med
sin støtfinger



DØDEN OG GUTTEN


Puberteten er en varslet brann, en varslet ulykke på
vei til mann, sa Pubertetens far. Puberteten er et
helvete, sa Pubertetens mor; for meg kan han med
fordel legges i en fryser, så kan vi han ut når han
er voksen. Ingen av oss visste da om Pubertetens død
og likskuet som skulle komme. De fikk han ikke ut
av fryseren for å få han til å gå igjen, tikke og gå igjen,
nei etter likskuet måtte Puberteten inn igjen, måtte
holde seg til bisettelsen, gikk et par uker til de fikk
han hjem, i en urne fikk de han, Puberteten, asken
av en varslet mann