Johannes Carsten Hauch
Da jeg var syg - Poem by Johannes Carsten Hauch
Naar Nattens Børn sig hæve
Og kue Livets Mod,
Naar Sot og Sygdom kræve
At lædskes i vort Blod;
Naar hver en Dag i Qvaler
Sig sænker til os ned,
Mon Himlen hist betaler,
Hvad jeg i Støvet led?
— Forlad mig, hvis mit Hjerte
Har fristet Dig, min Gud!
Jeg veed, at Sorg og Smerte
Henveires paa Dit Bud.
Men naar engang Din Stemme
Mig kalder af Gravens Skjød,
O, lad mig da forglemme
Den bittre Livets Nød!
Og alle de falske Glæder,
Og Mængdens Had og Gunst,
Og Verdens Spot og Hæder,
Og Rygtets Qvalm og Dunst!
Lad mig som Barnet glide
Mod Evighedens Bo!
Jeg ønsker ei at vide,
Jeg ønsker kun at troe.
Vug mig i Digterdrømme
Høit over Tid og Grav,
Hvor Lysets Aander svømme
Paa Evighedens Hav.
Read this poem in other languages
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem »

Johannes Carsten Hauch's Other Poems
Famous Poems
-
Phenomenal Woman
Maya Angelou
-
Still I Rise
Maya Angelou
-
The Road Not Taken
Robert Frost
-
If You Forget Me
Pablo Neruda
-
Dreams
Langston Hughes
-
Annabel Lee
Edgar Allan Poe
-
Caged Bird
Maya Angelou
-
If
Rudyard Kipling
-
Stopping By Woods On A Snowy Evening
Robert Frost
-
A Dream Within A Dream
Edgar Allan Poe
Comments about Da jeg var syg by Johannes Carsten Hauch