ELEGI Poem by Torgeir Rebolledo Pedersen

Livet er en felle
I verste fall en massegrav, i beste fall en gravlund
Hver for seg og under hver sin stein
En stein på oppsetsigheten
En stein på vennligheten
En stein på storsinnet
En stein på lettrørtheten
Og en stein på latteren
Den bare Døden ville gi asyl

Livet er en gravferd
Sorgen hver for seg i lang lang rekke
En sorg stirret inn i ryggen på en annen
Og så sorger ristet sammen til et gravøl
En slags glede tilsatt muml av humle
Livet gjenoppgått av dette
Gjenoppståtte slåttekarer
Gjenoppståtte onnejenter

Livet som tar på seg liv
og livet som tar på seg død
Livet hver for seg og under hver sin stein
En stein fra oppsetsigheten
En stein fra vennligheten
En stein fra storsinnet
Og en stein fra latteren
En stein løftet for hvert savn

Livet der det står til liv (og død)
Vi er havren Vi er rugen Vi er rapsen
Vi er blåklokkere og hvetekimere og vi er viet Gud
I vievannet tilsatt muml av humle
Gjenoppståtte slåttekarer Gjenoppståtte onnejenter
Gjenoppgråtte gjenoppledde stier mellom folk og folk
Hele landskap gjenreist
For å tekkes månens sigd og mammons ljå