ERFARING OG FORSVINNING Poem by Torgeir Rebolledo Pedersen

vi erfarer og forsvinner
vi er saker vunnet

vi er saker tapt
og saker anket opp i trærne

tredd årring på årring
lagt bark på bark

fra skudd til skog
og tilbake

åsteder er vi
og steder stedt til hvile

vi erfarer og forsvinner
erfar erfarfar og erfarfars far

på tilkortkommernes perrong
stiger vi av

i sol og regn
i natt og tåke

fra forlangtkommernes perrong
stiger vi på

vi unnfanger
og oppdrar

vi sønner på
vi sønner av

vi er velkomstenes avskjeder
vi erfarer og forsvinner

erfarer for å falle bedre
for en gang å falle best

lar falle kongler
lar falle frø ut av kongler

lar frø bæres rundt i ekornkinn
for å lagres og fortæres

eller for å slå rot
rykkes opp og plantes ut

slå rot
og rykkes opp

erfar erfarfar og erfarfars far
det bærer

du bærer fjellet jeg bærer fjellet
du bærer fallet jeg bærer fallet

hvor jeg har snublet og hvor mange ganger
for å kunne gå så fint

hvor jeg er såret og hvor mange ganger
for å kunne gro så pent

jeg i sidespeilet
oversett og rygget på

du bak rattet
pakket opp og tygget på

hvilke lykkebrak
hvilke lykkevrak er vi