Er det du?
Har du satt en rosenkål i halsen, kanskje?
Glassene som faller
rødvinsflekkene på duken
Ertene ut av bollen
som et røket perlekjede
Er det du som gisper etter luft?
Foroverlent
med brystet mot bordkanten
Armene
Gir du opp?
Hviler du pannen mot steken?
Haken ned i potetene som du moste i saus
Du som hadde gledet deg til den sausen
tyttebærsyltetøyet
Du som hadde gledet deg til desserten
De fylte eplene, kremdotten og rosinene
Til sommeren med måker
Hva gjør vi da?
Dunker vi deg i ryggen?
Stikker vi fingrene inn i halsen på deg?
Prøver vi å gripe rundt livet ditt
og presse knyttneven
inn mot mellomgulvet?
Eller blir vi bare stående og se på
Legger gaffelen pent ned
ved siden av tallerkenen
Retter på duken som skrukker seg
Slutter å snakke
Er det du som kveles?
Hvorfor ser du på meg?
Tror du jeg kan hjelpe?
Burde jeg finne tapetkniven
og skjære en snarvei for pusten?
Åpne brystet, halsen
og fjerne rosenkålen med en pinsett
Tenk, en rosenkål
Ville du heller valgt å falle?
Stupe framover ned skrenten?
Eller brenne inne?
Med røyken som en madrass over munnen
eller bare en fredagsmorgen
å ikke våkne til vekkerklokken
ikke våkne til dørbjellen
bare strekke søvnen, strekke søvnen
inn i ingenting
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem