JEG HAR ALLTID VÆRT HER FØR Poem by Rune Christiansen

En morgen beveger du deg uten å forstå diktningen, i lyset er det ikke plass, bare tynt støv, kulde i hjørnene. Hverdagen kommer med sine tulipaner, nyttårsrakettenes svimerker i snøen gjør deg nostalgisk. Men hva er du tjent med? Hva er til ditt beste? På et fotografi tatt i Åbo i 1947 krysser en grå hest en bro. Men hva om dette diktet avsluttes slik: en gutt forlater en jente med et visst vemod - alt var nytt for dem den natten, de var skuffet.