MADAME CURIE Poem by Cecilie Løveid

I

Madame Curies
sarkofag er ikke i Inferno
Den står i Paris i et mausoleum
Den er av hard grønn sten
Som en kinesisk keiserinne ligger hun
dekket av en kroppstett jadebrynje
med en liten klatt dragesæd i spiserøret
kokt met ris og morgendugg
for at hun ikke skal smuldre opp

Her ligger verdens mest vitale Madame
og lyser som en kjøttsten
for den som søker undere og opphisselse
og så lærer man at kvinnen er passiv
og monogam til Forberedende i logikk


II

Madame er radioaktiv
og overlatt til sin kjærlighet
Hun har gått over i rensdyret
som mesker seg med tyttebær og lav
Og jeg som mesker meg
med simlen og resten av tyttebærene
forslår å gjøre Madame til gudinne
for denne tiden
er gudinne
som radioaktive barn
blir tvunget til å knele for
og elske