Monday, April 30, 2018

MAMMA, MAMMA! RYGG SKAL JEG KALLE DEG. STORE BREDE RYGG SKAL JEG KALLE DEG Comments

Rating: 0.0

Når jeg våkner, står rommet og venter på meg. Listene, dørstokkene og de parallelle linjene. Når formiddagslyset faller i en trapes på gulvet, berører det ene hjørnet en knapp. Min mors perlemorknapp.

Når jeg søler sukker på gulvet, tar jeg det som et godt tegn. Men i sidesynet ser jeg møblene stå på sprang.

*

Der inne sitter moren min i gyngestolen og ser på meg. Alt er så stille. Alt er så stille. Glasskapet lytter. Det er like før hun begynner å gynge.

*

Mamman min. Leppene mine flasser for deg. Hendene mine. Ørene mine. Du snakker til meg gjennom stolene. Gjennom leverposteien på bordet. Du ser på meg ifra melkeglasset. Når jeg smiler, svir det på leppene.

*

Sier moren min den grønne jakka. Tar jeg på den grønne jakka. Vil hun se meg danse? Stå på tærne? Marsjere? Vil hun høre meg le på fem språk? Jeg kan sitte på kommando. Jeg kan ligge på rygg. Gråte en stripe med tårer. Dette er mitt lille en-hund-show. Det er alt jeg kan.

*

Moren min bor i armene mine. I nakken min. Moren min bor i tyngdekraften. Hun kommer etter meg ned veien med en mørk veske.

*

Det ene hjertet mitt sier: Se ned. Det andre hjertet mitt sier: Se opp. Jeg gjemmer meg bak munnen. Ler mye, løper fort. Det ene hjertet mitt sier: Vent. Det andre hjertet mitt sier: Jeg kan ikke vente. Jeg står på stupebrettet og kikker i vannet. I øyekroken ser jeg moren min stå som et signalflagg.

*

Stuper ut i kroppen. Svømmer inn i lårene. Brystene mine står klare. To blomsterløk under den gule blusen. Smiler med runde buer. Vinker med brystvortene under den blå t-skjorta. Pip, pip, erter de. Tut, tut. To viskelærpupper. Sier hei til alle som går forbi. Hva heter du? Hvor skal du?

Og jeg må holde dem fast. Kneppe en jakke stramt over brystet for å holde dem i ro.

*

Jeg er en gul kjole i døråpningen. En sitronsommerfugl. Alt er blomsterstøv. Alt er pollen.

To svarte silkeunderbukser skjuler jeg under en hvit stein. Og jeg ser moren min i alle trær. Hjemme skjuler jeg meg i håret, men når jeg ser opp, blafrer de svarte blondetrusene i blikket mitt.

*

Jeg vet noe jeg ikke skal vite, og moren min legger skammen fram til meg på badet. Jeg tar den på meg. Den strammer over skrittet som vokser seg bløtere og bløtere.

Jeg er naknere med tøy enn uten. Og i speilet ser jeg badekaret håne meg. Veggene ler med de hvite glatte flisene. Og kranen samtykker ved å tie.

*

Jeg skal saltes. Jeg skal saltes. Moren min går opp stier i stuen. Moren min sitter ved vinduet. Hun gnir og gnir den ene tommelen med den andre tommelen. Og den store brune klokken slår elleve slag. Stolene vokser seg rettere. Gulvet glattere. Bordet blankere og blankere.

Jeg er en urein. En flekk på den hvite duken.

*

Moren min er en saks. Hun klipper inn i meg på vei forbi. Lukter på jakken min, ser gjennom skittentøyet mitt, leter gjennom lommene. Uansett hvor fort jeg løper, er det ikke fort nok. Uansett hvor langt jeg løper, kommer jeg alltid tilbake til kveldsmat.

*

Slangene vokser opp av jorden der moren min går. Hun eter seg inn i hodet mitt gjennom øynene mine. Suger tankene mine ut med sugerør. Jeg tier med to tunger. Fingrenes reptiler på armen min.

La meg gå. La meg slippe. Kan rosene synge, så synger de om luft og kjærlighet. Kan de hviske, så hvisker de om solen. Kan de rope, roper de på nytt vann i vasen. Nytt vann i vasen, for faen!

*

Kranglene vokser ut av hodebunnen og ligger og venter i håret. Jeg øver meg på å stikke moren min med pinner og nåler. De brede leggene hennes. De tunge overarmene. Når hun spør meg hva jeg tenker på, kysser jeg henne.

Moren min lærer meg å lyve. Og jeg løser meg opp i unnskyldninger. Snarveier gjennom krattet. Omveier gjennom skogen. Foran speilet lurer jeg også meg selv. Ingen merker noen forskjell.

*

Moren min står foran meg med gråten på seg som et forkle. Da går jeg gjennom henne. Da går jeg tvers gjennom livmoren hennes. Ingen annen utvei enn ut.

Ikke vent på meg, Mamma. Ikke sitt ved vinduet i nattkjolen med golfjakken over skuldrene. Jeg kommer ikke hjem, Mamma. Slå meg. Slå meg. Jeg er utro mot deg.
...
Read full text

Gro Dahle
COMMENTS
Close
Error Success