RUG Poem by Cecilie Løveid

Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en
mann på tur.
Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at
østavinden fikk tak så jeg kom i bølger.
Ville du komme i mine bølger da?

Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke
barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.
Så fløy du
med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet
nystekt brød.

Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger,
høyere bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy.
Måtte vite hvor lenge du hadde holdt deg svevende.

Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens
flaksende avtrykk i falløyeblikket.

Men jeg har flere mål land og en fantasi som har
overlevd et uendelig antall med eventyr.