SKRIFTSTØPERSKEN Comments

En gang kunne vi tyde alle tegn.
Det var ingen drøm men det lignet.
Vi var sortekunstnere, vi kunne tyde
hånden som beveget seg til en positur,
ordet som satt.
Vi visste hva det betyr å skjenke med
venstre hånd. Hva alt betydde. Hva
ingen vet lenger.
De skjønneste perler hadde vi om
halsen.
Vannets hukommelse var i oss.
Alt, også det som ga oss tårer og lyst til
å kysse eller flytte inn i en telefonkiosk.
Så ble det mer utydelig for meg.
Sjelen måtte leies nedover veien
mens jeg ba alle om å si hvem de var
for jeg kunne ikke se dem, og
ville nødig virke arrogant.
Men jeg våknet til lys. Verden var
fortsatt full av tegn og beskjeder.
Tårer, rever, bjeller, hender
sto og ventet på meg.
Da sluttet jeg med spillkort, almanakker
og religiøse bilder.
...
Read full text