Johan Ludvig Heiberg

(1791-1860 / Denmark)

Storstuen - Poem by Johan Ludvig Heiberg

Vilhelm
Marie, nu kom! hvad venter du paa?
Alt Uhret Midnat viste.


Marie
Men gjennem Storstuen skal vi gaae,
Og der staaer den sorte Kiste.


Vilhelm
Gjennem Mørket skal jeg lede dit Fjed ...
Træd ikke paa Buxbom-Planten ...
Nu er vi ved Kisten, lige derved,
Stød dig ikke paa Kanten.

Fat Mod! Her er vor Kammerdør,
Du Lyset derinde kan skue,
Med andre Følelser gik vi før
Dertil gjennem denne Stue.

See, her er vor første, fortrolige Bo,
Vor Omfavnelses hellige Vugge;
Men udenfor har en dybere Ro
Lønnet dybere Sukke.

Listen to this poem:

Comments about Storstuen by Johan Ludvig Heiberg

There is no comment submitted by members..



Read this poem in other languages

This poem has not been translated into any other language yet.

I would like to translate this poem »

word flags

What do you think this poem is about?



Poem Submitted: Friday, July 20, 2012

Poem Edited: Friday, July 20, 2012


[Report Error]