Svulmebanken Og Liljen Poem by Gunnar Mo.

dansende kjønnshår
på vannhinnen

salt skjelve trøst

kvinnen spør
når sanden
tok bolig
i min pust

svulmepikken
drømmer om valkyrier
hemmelige brorskap

jeg er et fradrag
i svulmet
du er et fradrag
i blodprosenten

vi fjernes glatt
i gass og tåke
så svulmepikken
kan heve
sine blodprosenter
i svulmebankens
blodråke

svampelegemet kriger seirende
mesker seg sprengt
i tankens fravær
livskraft

valkyriene
sirenene
tok toget
til utgiftspostenes
valhalla

så jeg slår
den i hjel

kakerlakken
den navnløse

og i hjel
var den ikke

så jeg slo den i hjel
for andre gang
knuste godt
så skall
og ben
og guffe
fløt

på den nye dagen
da jeg skulle skrape liket
fra gulvet
var den borte

kameratene
hadde hentet den

jeg så på det
som en naturlig ting
og lurte på
om mine sorte hunder
hadde kamerater
med drømmer
om patriotisk
svulmebank
hjerter uten poesi

jeg elsker

det kan ingen merke

men jeg kjemper
i evighet
for at min kjærlighet
skal overleve
mørket

den er alt jeg har

dødsangsten
får meg til å pisse
i mine levisbukser

jeg lurer på
om det gjør meg
til en antisemitt