Torgeir Rebolledo Pedersen Poems

nøkkerose nøkkerose
rose reist fra jordas indre

hva er det med verden
som du så villig lar deg strekke av

hva er det med lyset
som du så villig lar deg vekke av

hva er det med mørket
som du så villig lar deg lukke av

en dag dyp er ditt godnatt
en natt dyp er ditt goddag

nøkkerose
...

waterlily waterlily
lily risen from the earth's interior

what is it with the world
that you so willingly are stretched by

what is it with the light
that you so willingly are woken by

what is with the dark
that you so willingly are closed by

one day deep is your good night
one night deep is your good day

waterlily
...

døden er en stimfisk
en tusenbror en tusensøster

svuppet når duppen
når kroppen går under

det er ikke de døde som spør
det er de levende som spør

etter noe levende
å ha de døde i

så kom med hele landskapet
heng blåner bak og enger foran

og mellom
mørke skogbryn å skjerpe blikket med

og skogbrus å drikke av
og granskudd å tygge på

og spytte ut et tjern
og en øyenstikker speilt i det
...

death is an always un-grown-up perch
a milli-brother a milli-sister

bobbed when the bobber
when the body goes under

it is not the dead who ask
it is the living who ask

after something living
to keep the dead in

so come with the whole landscape
hang blue distance behind and fields in front

and between
dark forest-fringes to whet the eyes with

and forest-fizz to drink from
and spruce-shoots to chew on

and spit out a lake
and a dragonfly reflected in it
...

gråt er kondensert sorg
vi gråter over tapte sønner

sønner gråter over
tapte brødre døtre gråter

i sola springer blomster ut
i regnet paraplyer

i sola springer gleder ut
slås ned av ljå og legde

i sola springer sorger ut
og skygger drar seg lange

gråt er kondensert sorg
latter er fordampet gråt

så lenge vi kan le
så lenge kan vi gråte
...

we are weeping over sons we lost
tears are griefs that are condensed

sons are weeping over
brothers lost and daughters weeping

in the sun the flowers spring out
in the rain umbrellas

in the sun the joys spring out
felled by scythe and sagging

sorrows spring out in the sun
shadows stretch themselves so long

tears are griefs that are condensed
laughing is evaporated grieving

as long as we can laugh
then we can also cry
...

Vorüber! ach, vorüber!
Geh, wilder Knochenmann!
Ich bin noch jung, geh, Lieber!
Und rühre mich nicht an
en regnblank ettermiddag på Autovia Uno nær
Malaga, i en svak sving, der autovernet smetter ned
i midtrabatten som en skremt stålorm, skjærer Pors-
chen over og treffer bilen i motgående fil, bilen med
gutten og piken og døden i Porschen tar gutten,
motorveiskulderen kommer heldigst fra det, får en
rift bare, piken kommer fra koma, det drysser glass
av håret hennes, den maltrakterte gutten, pikens
mann, er min eldste sønn, de var gift ett år, det
funkler, diademet døden kroner henne med, kroner
hennes enkestand med, den Døden pekte på med
sin støtfinger



DØDEN OG GUTTEN


Puberteten er en varslet brann, en varslet ulykke på
vei til mann, sa Pubertetens far. Puberteten er et
helvete, sa Pubertetens mor; for meg kan han med
fordel legges i en fryser, så kan vi han ut når han
er voksen. Ingen av oss visste da om Pubertetens død
og likskuet som skulle komme. De fikk han ikke ut
av fryseren for å få han til å gå igjen, tikke og gå igjen,
nei etter likskuet måtte Puberteten inn igjen, måtte
holde seg til bisettelsen, gikk et par uker til de fikk
han hjem, i en urne fikk de han, Puberteten, asken
av en varslet mann
...

Vorüber! ach, vorüber!
Geh, wilder Knochenmann!
Ich bin noch jung, geh, Lieber!
Und rühre mich nicht an
one rain-slicked afternoon on the Autovia Uno
near Malaga, in a gentle swerve, where the crash
barrier snaps down the median like a frightened
steel worm, the Porsche cuts across and hits the
car in the oncoming lane, the car with boy and girl
and death in the Porsche takes the boy, the freeway
shoulder gets off lightest, receives only a scratch,
the girl comes out of a coma, glass sprinkles from
her hair, the mutilated boy, the girl's husband, is my
oldest son, they were married for a year, it sparkles,
the diadem death crowns her with, crowns her
widowhood with, that Death pointed to with
his forefinger


DEATH AND THE BOY


Puberty is a notified fire, a notified accident on the
way to manhood, said Puberty's father. Puberty is a
hell, said Puberty's mother; I think it will do him good
to be put in a freezer, then we can take him out when he's
grown up. None of them knew then about Puberty's death
and the autopsy that was to come. They didn't get him out
of the freezer to get him going again, ticking and going again
no after the autopsy Puberty had to go back in, had to stick
to the funeral, it was a couple of weeks until they got him
home, in an urn they got him, Puberty, the ashes of a
notified man
...

vi erfarer og forsvinner
vi er saker vunnet

vi er saker tapt
og saker anket opp i trærne

tredd årring på årring
lagt bark på bark

fra skudd til skog
og tilbake

åsteder er vi
og steder stedt til hvile

vi erfarer og forsvinner
erfar erfarfar og erfarfars far

på tilkortkommernes perrong
stiger vi av

i sol og regn
i natt og tåke

fra forlangtkommernes perrong
stiger vi på

vi unnfanger
og oppdrar

vi sønner på
vi sønner av

vi er velkomstenes avskjeder
vi erfarer og forsvinner

erfarer for å falle bedre
for en gang å falle best

lar falle kongler
lar falle frø ut av kongler

lar frø bæres rundt i ekornkinn
for å lagres og fortæres

eller for å slå rot
rykkes opp og plantes ut

slå rot
og rykkes opp

erfar erfarfar og erfarfars far
det bærer

du bærer fjellet jeg bærer fjellet
du bærer fallet jeg bærer fallet

hvor jeg har snublet og hvor mange ganger
for å kunne gå så fint

hvor jeg er såret og hvor mange ganger
for å kunne gro så pent

jeg i sidespeilet
oversett og rygget på

du bak rattet
pakket opp og tygget på

hvilke lykkebrak
hvilke lykkevrak er vi
...

we experience and disappear
we are cases won

we are cases lost
and cases appealed up into the trees

tread year-ring upon year-ring
laid bark on bark

from shoot to forest
and back

we are loci in quo
and locations laid to rest

we experience and disappear
like days and dads and dandelions

on the platform of the short-fallers
we dismount

in sun and rain
in night and mist

from the platform of the too-far comers
we mount

we conceive
and rear

we send on sons
we send off sons

we are the greetings' parting
we experience and disappear

experience to fall better
for at one time to fall best

let cones fall
let seeds fall out of cones

let seeds be carried around in squirrel cheeks
to be stored and devoured

or to strike root
be uprooted and planted

strike root
and be uprooted

like days and dads and dandelions
it carries

you carry the mountain I carry the mountain
you carry the fall I carry the fall

where I have stumbled and how many times
so I could walk so well

where I am hurt and how many times
so I could heal so nicely

I in the side-mirror
unnoticed and reversed on

you behind the wheel
unpacked and chewed on

for crashes of joy
for lashes of joy are we
...