Holger Drachmann


Anadyomene - Poem by Holger Drachmann

Ja, jeg har elsket. Hav, det skal Du vide:
Tungt lægger Byrder Du paa Mandens Skulder,
Ham, i hvis Aarer Oceanet ruller,
Ham, i hvis Side
Hjerteslaget slaar
Som de Bølger vide,
Der mod Polen gaar.

Ja, jeg har elsket. „Herfra disse Taarer,"
Salte som Skummet, ak men ej saa lette.
Vil Du mig dømme, huske Du dog dette:
Saltet forvitrer,
Men det levner Saar;
Taarerne forbitrer
Fremtids bedste Kaar.

Ja, jeg har elsket. Hav, din store Scene
Synes saa Øde; kølig Bølgen ruller.
Se, over Bølgen blinker frem en Skulder.
Ve Dig, som ene
Langs med Stranden gaar!
Anadyomene,
Nøgen, for Dig staar.

Listen to this poem:

Comments about Anadyomene by Holger Drachmann

There is no comment submitted by members..

Maya Angelou

Phenomenal Woman



Read this poem in other languages

This poem has not been translated into any other language yet.

I would like to translate this poem »

word flags

What do you think this poem is about?



Poem Submitted: Thursday, July 12, 2012

Poem Edited: Thursday, July 12, 2012


[Report Error]