Bildet av den kvite bjørnen kjem tilbake
Det er nesten berre kvitt. Ei uendeleg kvit
fjellside og den kvite binna
med ungar tumlande mellom beina
Ho snur hovudet mot vinden
Eg tenker på den svarte, fuktige snuten hennar
men ser berre hovudet som søker
fram og tilbake
Ho veit ho kan lukte ein hanne lenge før
han luktar henne. Og at dette er den einaste
sjansen ho har. Hannen trur ungane er rivalar
i parringstida
I det binna drar seg sidelengs oppover vidda og
forsvinn over kanten, glir boka igjen
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem