Eldrid Lunden

Bjørka utviklar seg ikkje
Grønfinken utviklar seg ikkje
Kirsebærtreet utviklar seg ikkje

Men i april ser vi sløret av lys
i kirsebærtreet
...

Men når du er framme ved det som rører deg
rører det deg ikkje
lenger

likevel er det alltid noe som vil
røre ved deg

I går stod du inneklemt i eit ord
nesten uten å kunne puste
I dag kan du kanskje seie det, og
i morgon vil det vere eit nesten umerkeleg
fargeskifte i alt som blei sagt
...

But when you reach what touches you
it does not touch you
any more

yet there is always something that wants
to touch you

Yesterday you stood jammed into a word
almost without being able to breathe
Today perhaps you can say it, and
tomorrow it will be an almost imperceptible
change of colour in everything that was said
...

Bildet av den kvite bjørnen kjem tilbake

Det er nesten berre kvitt. Ei uendeleg kvit
fjellside og den kvite binna
med ungar tumlande mellom beina

Ho snur hovudet mot vinden
Eg tenker på den svarte, fuktige snuten hennar
men ser berre hovudet som søker
fram og tilbake

Ho veit ho kan lukte ein hanne lenge før
han luktar henne. Og at dette er den einaste
sjansen ho har. Hannen trur ungane er rivalar
i parringstida

I det binna drar seg sidelengs oppover vidda og
forsvinn over kanten, glir boka igjen
...

The image of the white bear is back

It's almost entirely white. An infinite white
mountainside and the white bear
with her cubs tumbling between her legs

She turns her head towards the wind
I'm thinking of her black moist muzzle
but I can only see her head seeking
backwards and forwards

She knows she can smell a male long before
he smells her. And that is her one
advantage. The male believes the cubs are rivals
in the mating season

As she move sideways up the mountain and
disappears over the edge, my book gently closes
...

Der finst arter der forholdet mellom hanndyr og
hodyr er tydelegare. For eksempel edderkoppar
der hannens rolle er så perifer at
hodyret et opp hannen
når han har levert sæden sin

Og så finst der fiskeslag
der hannen er så liten at han
lever som ein polypp
på maken sin
...

There are species where the relationship between male and
female is more clearly defined. For instance spiders
where the male role is so marginal that
the femal eats the male
when he has delivered his sperm

And then there are fish
where the male is so tiny that he
lives like a polyp
on his mate
...

(To dikt etter ei utstillling av Per Maning i Museet for samtidskunst hausten 2002)
Utan tittel, 1

Bavianen Maggie tél fingrane sine
Om igjen og om igjen
Ho kjem visst til fire
Blikket hennar søker tilskodaren
Forsiktig? Fortvila?
Det er noe ved denne abstraksjonen
som ikkje vil bli konkret


Utan tittel, 2

Mannsansiktet er nesten berre hud
hud, hudporer og hud
Munnen snakkar og snakkar, utan
ein lyd. Smiler, smiler. Plutseleg
blir vi urolege over noe vi
ikkje høyrer
...

(Two poems based on an exihibition by Per Maning in the Oslo Museum of Contemporary Art, Autumn 2002)
Untitled, 1

The baboon Maggie is counting her fingers
Again and again
She seems to arrive at four
Her glance seeks her audience
Tentatively? Desperately?
There is something about this abstraction
that will not become concrete


Untitled, 2

The man's face is almost entirely skin
skin, pores in the skin, and skin
The mouth is speaking and speaking, without
a sound. Smiling, smiling. Suddenly
we become anxious about something we
cannot hear
...

Ja, vi går i søvne
Eg rører meg i den nødvendige
Blindheit. Det er som regel sol
...

Yes, we do sleepwalk
I move in the necessary
blindness. It's usually sunshine
...

Lacans tomheit melder seg


ikkje
...

Lacan's emptiness has not


turned up
...

Lengsel er stillheit. Snødrevet over sletta er så fint at det
nesten ikkje er der. Eg tenker på ansikt etter ansikt
gjennom snødrevet. Lengsel. Stille
...

Longing is silence. The snowdrift over the plain is so fine that it
is hardly there. I think of face upon face
through the drifting snow. Longing. Silence
...

Borte på anleggsområdet har ein beltemaskin
stått urørleg i heile dag. Idrettsanlegget er snart
ferdig. Til våren skal vi begynne å finne ut
om det er noen som er raske nok
til å komme først i mål
...

At the building site a bulldozer
has stood immobile all day. The sports field will soon
be finished. In the spring we can begin to find out
if anyone is fast enough
to win the race
...

Halfdan Egedius blei berre 22 år gamal. Frå
hagen min ser eg dei same åsane i aust som han
såg når han måla sommarstemningane sine frå
Telemark. Den mørke taggete furuskogen
nattlege hildringar i lyst blått. To gutar

som kjem slengande i finpussen over jordet. Eg har
nettopp oppdaga Egedius, men det har eg vel nettopp
ikkje. Den kvite hesten under det store treet. Ryttaren
som tøyer seg etter morellene der oppe, lenge

før eg visste noe om utsikten mot Gvarv, som
noe anna enn ein stad med med uvanleg lågt frysepunkt i
vermeldinga. I dag er det 18. april og sol. Det luktar
sveitte, amoniakk og jord av kroppen min her eg sit
med utsikt til Egedius sine åsar hundre år etter, så mørke
dei er, så lyse
...

Halvdan Egedius only reached the age of 22. From
my garden I can see the same hills in the east that he
saw when he painted his summer landscapes from
Telemark. The dark, jagged pine woods
nightly mirages in light blue. Two boys

ambling over the fields in their Sunday best. I have
just discovered Egedius, but then that is exactly what
I have not. The white horse under the big tree. The rider
stretching for the cherries high up, a long time

before I knew anything about the view towards Gvarv
except being a place with exceptionally low freezing point on
the weather report. Today it is April 18th and sun. My body
smells of sweat, ammonia and earth as I sit
with a view of Egedius's hills a hundred years later, they are
so dark, so light
...

Tomheit
er noe vi berre kan snakke om
frå ein stad utanfor tomheita
Tomheit finst ikkje
i naturleg
tilstand

I atmosfæren vil tomrommet
øyeblikkeleg
invaderast av det som ligg omkring

Syns vi dette høyrest abstrakt ut
kan i opprette eit tomrom
på plenen og sjå
kva som skjer
...