Jeg tar en tusjpenn
og tegner
en
indianer
på himmelens
duk. Det er
mitt monument. Det er
den hjelpen
vi
venter
på. Risset sender jeg i en konvolutt
til Robben Island.
*
Selv om jeg har glemt
postsone
nummer. Selv
om jeg har
glemt
kontonummer. Selv om
jeg har
glemt fødsel- person- sykkelramme-
nummer.
Jeg sender mitt brev
pr. flaskepost.
Forutsatt at det fins hav.
*
Når kloden ikke lenger
er
kloden. Når den magnetiske
nordpol
tar til å vandre
som
flytt
samene. Når isberget styrter
og blir papp
masjé.
Stryker
ufarlig langs Titanics skrog.
*
Ordet
KRIG. Ordet
GIRK.
Mot denne
realitet
må også Wittgenstein
tie. Stein
gen
witt.
Reiste siden til GNORE. Kriveligheten
be
står. Nei, ekspanderer.
*
Hvordan
unn
slippe
regnet? Hvordan unnslippe
mørkets
frem
brudd? Hvordan
unnslippe de fjernstyrte ravnene, som løs
gjøres så nennsomt
at det ikke
merkes. Ikke
på våre barns kropper.
*
Ingen får lov
til
å ikke
se ut som
oss. Tenke som oss, smile
som oss, tvile
som
oss. Dyrke
Gud
som oss. Om alle land
lå øde.
Det står på pengesedlene.
*
Digitale
tusenlapper, som de fattige aldri
får i
neven. Fingeravtrykk
etter folk
som fikk hendene skåret
av. Taxisjåføren spurte: Betaler du
med cash? Ja
kontant, sa kunden, du vet
sånne
med
vannmerke i?
*
Som de nye
tannlege
borene. Smerten
kommer
hverken før, under eller
etter.
Emaljen
ble som ny. Det er bare
tannkjøttet
som
må
trekkes.
*
Hun spurte: Hva skal du
med all
den
brosteinen? Den du
har vippet opp
med
spett? Tror du sannheten
skjuler seg
under brolegningen? At det er der
de holder
trikkeskinnene
fanget?
*
Også et menneske
er
av
papir. Det kan rives
i stykker, det
kan
klippes opp, det kan brennes. Det kan
krølles
sammen og kastes
i kørja.
Et papir
får intet gravkors.
*
Gamle filmavis
opptak
fra kampene
på Okinawa. Noen
av de
grusomste
i hele
annen verdens
krig. Fordi det var så mye
bajo
nett
bruk.
*
Et håndtrykk, et blikk, en
kropp
i
den ene
vektskåla. All
verdens
dårskap
i den andre. Rått
parti, sa
vi på løkka, blindt speil.
To svarte
hansker i solnedgang.
...
Read full text