FUGLEN FRA KAPINGAMARANGI Poem by Jan Erik Vold

1
Kan
altså ingenting
erstattes
med

ingenting?
spurte prinsen. Ja, det ser
slik
ut, sa fuglen

fra Kapingamarangi, for den som lar
være å skjelne
mellom
ja og nei.

2
Lar våre
å skjelne mellom ja
og
nei, spurte

prins Adrian, hvordan? Nei, det gjelder
å finne fram til
et ekte
stykke ingenting. Da merker du

det koster
ingenting
å gi det
bort, ingenting å holde på det.

3
Adrian
spurte: Hvordan vet man om ingenting
at det er
ekte? Fuglen

høynet nebbet
og sa: Når det
som fins er like virkelig som det
som ikke fins, når

det som ikke fins
er like virkelig som det som fins - that's
when your heartache
comes to an end.

4
Det var en vakker
dag. Bølgene
brøt
om den vesle øya, ute

i havet. Prinsen lå på stranden, under
solen, utenfor
språket. Han gned seg
i øynene, nikket

på hodet, da fuglen
sa: Prins
Adrian, jeg har fløyet langt, helt
fra Kapingamarangi - det

har jeg gjort for å synge
ingenting-sangen
for
deg: "Når ingenting

møter ingenting
oppstår ingenting, oppstår ingenting.
Når ingenting
savner ingenting, ønsker

ingenting - da er
alleting
i
ro." Solkverna malte, sanden

den glødet, prinsen
visste ikke
hvor han var. Prinsen han
lo.