IN MEMORY OF RADKA TONEFF Poem by Jan Erik Vold

Radka Toneff (1952-1982)
Om høsten. Bladene faller. En venn
kjører inn

i skogen, en av dem som alltid hadde
et smil og en omtenksomhet

på lager - så var hun likevel
sans canoe? Balladen om de triste unge menn er ikke

sangen om bjørka, som blir oker
når vindkulene

kommer. Eller kulda tar fram
avbitertanga. Hva for plagg er det som ligger

på bakken, der bjørketreet
stod? Radka, we miss you. Sola skinner

som en sengestolpe
over granholtet.