Nu lukker sig mit Øie;
o, Fader i det Høie!
i Varetægt mig tag!
Fra Synd, fra Sorg og Fare
Din Engel mig bevare,
som ledet har min Fod i Dag!
-
See! Natten er forsvunden,
og Morg'nen er oprunden;
høit straaler den paa Himlens Blaa.
Fra Bierg, fra Dal, fra Vangen
opstiger Frydesangen
til Dig, som lod Din Soel opgaae! —
Hvor end i Dag jeg stedes,
jeg mindes vil og glædes
at Du, o Fader! grant mig seer.
Hvad Fare kan mig true,
hvad Nød kan mig vel kue,
naar mig min Gud og Ven er nær?
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem