1
Et tre
er et tre og det holder
ingen
pressekonferanse, hverken
når det vaier
i vind
eller
felles av storm. Et tre
er et tre
og en
dag
er det ikke.
2
Et
tre står i silhuett
mot
juniaftenlyset
og løfter
en svarttrost
mot
himmelhuset
eller ei. Et tre står og tier
mens
sangen lirker
treet opp med rota.
3
Et tre står og venter
på at ingen
skal
komme, på at regnet
skal falle, på at
klorofyll skal
gjøre
jobben sin. Et tre står og famler
med vindens tanker
uten å vite
hva
vinden farer med.
4
Oppfylt
av sin egen
kropp. Står og
dreier
skyggen rundt
med sol
og
vind. Speiler kosmosklokkas
tikking
uten å ha ytret
et
ord.
5
Treet og dets
broder
ikke-treet
står klipt i papp
på marken
der vi
lever. I etasjen under suger røttene
mot
mørket. Vinden er alfabetet
som
for
svant.
6
Ikke-treet
svarer: Du fins, fordi du
holder
hva lyset
lover. Hva med meg
som ingenting
holder
fast? Som ikke vet forskjellen på
finnes og fantes.
Røttene
pusler
i mørkets blekkhus.
7
Og da har vi ikke
snakket
om
ikke-røtter. Og da
har vi
ikke
snakket om
ikke-røttenes speilvendte
tre. Kvadratroten
av
minus
eik.
8
I mørket fester ikke
bildene
til filmen. I mørket
stiger
en totempæl
med
utskjæringer på, som falmer
når vi titter
etter. Den som vil se
må
se
med fingertuppene.
9
To
tem
pæl
en
krummet seg til en
liv
bøye.
Døgnet
kollapset, stormen steg. Vi hadde alle
vår
fulle
hyre.
10
Lysets
søyle
sank og forsvant. Mørkets
kubus
ekspanderte. Det
ingenting
jeg
gikk på, var en tynn
hinne. Gikk
jeg på myr? Gikk jeg på is? Var jeg en fugl
som ikke sank
i?
11
Steinen
sakk. Fuglen fløy
inn
i granskogmørket. Sitter
etsteds og er
hubro.
Ser
alt. Ser alt
med to bokstaver. Hårene reiser seg
på
et
menneske.
12
Neste morgen
kom lyset
tilbake.
Solen kan ingen
skue.
Stråene
vaiet, som om
ingenting
var. Fluene
i karmen
stod opp fra de døde. Dunset mot ruta
og ville ut.
...
Read full text