LUKAS 9 Poem by Rune Christiansen

LUKAS 9

En dag med frosne sjøer, i februar regjerer solen kun i blyge glimt, og stillheten er underveis som romskip i nattlig overfart. Snart snør det, som i det nordlige Japan, snart befinner vi oss i søvnens velmaktsdager, og universet tynger oss ikke lenger. Når jeg ser deg på avstand, i en hvit skråning, tenker jeg: alt du tar fra meg får du, og alt jeg låner av deg skal du arve tilbake.

COMMENTS OF THE POEM
READ THIS POEM IN OTHER LANGUAGES
Close
Error Success