brunlige rulles krøllene Poem by Inger Elisabeth Hansen

brunlige rulles krøllene regelmessig ut fra det bleke hodet med de ufine leppene,
de blottede leppene, så opphovnede, uten at noen har dengt på dem, uten at noen har presset
seg mellom dem, så oppfylte av seg selv disse leppene, oppfylte av seg selv helt av egen drift,
det er mer enn smella som går mellom de ørene der, kjeften mellom beina må være minst like
diger, legger du henne ned har hun et skrev i trynet