GRAVLUND Poem by Steinar Opstad

Du sier at du blir matt
hvis jeg tar for mye på deg
og at jeg bør gå noen skritt unna
og rundt oss går ikke enkeltmennesker,
men hele selskap og grupper
Solen lyser i hjernen på folk,
ikke på himmelen
og grusgangene er bunnløse

Hun het ‘Mor', sier du,
ikke dette navnet i sirlig skrift
Sorg er oppskrytt og jeg sier
"La oss gå hver til vårt"
Jeg leser ord som ‘engel' og ‘hellig'
og senere: et hvitt ark
der ikke noe navn står oppført
ikke ditt, ikke din mors, men mitt
og jeg er blitt tegnet inn
som en skikkelse: En sønn.