Steinar Opstad Poems

You say that you will grow weak
if I touch you too much
and that I should take a step away
and around us there's no single person,
but whole crowds and groups
The sun shines in people's brains,
not on heaven
and the gravel paths are groundless

Her name was ‘Mother', you say,
not this name in delicate letters
Sorrow is overpraised and I say
"Let us go our own ways"
I read words like ‘angel' and ‘holy'
and later: a white sheet of paper
on which no name is listed, not your own
not your mother's, but mine
and I have been drawn in
as a figure: A son.
...

Nye trær er født til å gulne
og jeg, som ikke vil kle av meg,
går naknere
Blader blåser inn
i et evangelisk ego

En ukjent kropp i løv:
Gammeldags som på en gravlund
der to mennesker krangler
og gråter og legger hendene sammen
...

New trees are born to be yellow
and I, who will not clothe myself,
walk naked
Leaves blow in
with an evangelical ego

An unknown body in leaves:
Old-fashioned as in a graveyard
where two people quarrel
and cry and place their hands together
...

Jeg skjønner at for mange ord
går utover figurligheten i språket
og jeg har ingen innsikt i trær
i stedet opptar rollene meg
- når jeg samler meg for å skrive
kan jeg da bli straffet
Skylden til alle som er født er stor,
sier moren min

Han jeg går sammen med
sier at han vet
at jeg ikke vil være alene
I begynnelsen er det også to, sier han
Ja, det er sånn alt begynner, sier jeg
og han snur ansiktet
og prøver å se inn i munnen min
men det er en munn, ikke et evangelium

og bare noen kunne klappe
i denne stillheten, tenker jeg
og ser på håret hans
og det mangelfulle ansiktet
Til slutt er det jeg som klapper
og han smiler
...

I understand that too many words
affect the figurativeness of language
I have no insight into trees
instead roles are what interest me
- when I collect myself to write
can I then be punished
The guilt of all who are born is great,
my mother says

The person I am with
says he knows
I do not want to be alone
In the beginning there were two too, he says
Yes, that's how everything begins, I say
and he turns his face
and tries to look into my mouth
but it is a mouth, not a gospel

and if only someone would clap
in this silence, I'm thinking
and looking at his hair
and his imperfect face
Finally I am the one who claps
and he smiles
...

Jeg har delt kropp med enfoldige og opplyste
med straffedømte og lærde
men aldri har jeg forenklet min sjel
For gaven jeg fikk var enkelheten

Og det vi gir naturen får vi tilbake fra naturen
For naturen er et menneske
mindre enn et sandkorn og større enn et fjell
Og kjærligheten ligner synene til et jaget dyr

I enkelheten får enhver seire eller forgå
Jeg sukker, der andre roper
Jeg ler, der andre sovner
Jeg kysser øynene dine og lukker mine
...

I have given my body to the ignorant and the enlightened
the sentenced and the studious
but I have never simplified my soul
For the gift I received was simpleness

And what we give to nature we receive from nature
For nature is a human being
smaller than a grain of sand and greater than a mountain
And love lies like the visions of a hunted animal

In simpleness all will triumph or perish
I sigh, while others shout
I laugh, while others sleep
I kiss your eyes and close mine
...

26. desember 2004
Hundene været flodbølgen
og sprang oppover fjellsidene
Tusener av mennesker døde
men ikke en eneste hund

Et døgn senere streifer hundene
i ruinene av strandhotellet
like rolige som i timene før
bølgen skyllet over byen
...

26 December 2004
The dogs sensed the wave
and bounded up the mountainsides
Thousands of people died
but not a single dog

Twenty-four hours later the dogs roamed
the ruins of the beach hotel
as calmly as in the hours before
the wave engulfed the town
...

Min drøm om tro tar aldri slutt
Den er der sammen med arbeidet
Likevel har jeg aldri foraktet arbeidet
slik jeg har foraktet troen

For om troen kan være søt
bringer arbeidet glede og fortvilelse
men i troen går det ikke an
å holde noe tilbake

Kunne jeg bytte livet mot en drøm
ville jeg takket nei
For jeg vil være den samme
med troens ustadighet, inntil døden
...