Hun som står der borte har Poem by Inger Elisabeth Hansen

Hun som står der borte har store runde øyne. Ingen kan noensinne ha påstått at
hun skulle være kineser. Hun er nok langt fra en liten kinesisk pike. Riktignok er kinnbeina skrå,
men uten dette gjenskinnet av månens svale bue, uten det halvt oppvendte eller halvt hvelvede
tusjstrøket av måne bak en blank dis av hud, uten denne anelsen av kalligrafens presise streif,
av kalligrafens pensel, den store penselen som gripes av hånd etter hånd der den følger rommets
krumning over Kina en kveld med månen halvt oppvendt, nei, halvt hvelvet i et ansikt over en elv,
et ansikt som senker speilbildet sitt i en elv idet månen går ned, den blanke disen legger seg
over klippene som hud, framskutte klipper eller steilende klipper, slik er kinnbeina hennes:

kyrilliske som klippene ved en kinesisk elv