VANNHUSET Poem by Steinar Opstad

en installasjon av Per Barclay
Du snakker om et vannhus
som står inne i skogen
og du sier at vi skal dit
og en dag går vi til vannhuset

du sier at det er som om huset
kan romme alt fra en bombe til en profet
akkurat som øyet kan romme alt
uten at vi kan si verken 'bombe' eller 'profet'

Vi står framfor vannhuset
og blir mjuke i øynene
av å innbille oss at huset sprenges
og at en profan tale stiger opp
og vi blir et publikum av profeter
som bare kan tie