Halfdan Egedius blei berre 22 år gamal. Frå
hagen min ser eg dei same åsane i aust som han
såg når han måla sommarstemningane sine frå
Telemark. Den mørke taggete furuskogen
nattlege hildringar i lyst blått. To gutar
som kjem slengande i finpussen over jordet. Eg har
nettopp oppdaga Egedius, men det har eg vel nettopp
ikkje. Den kvite hesten under det store treet. Ryttaren
som tøyer seg etter morellene der oppe, lenge
før eg visste noe om utsikten mot Gvarv, som
noe anna enn ein stad med med uvanleg lågt frysepunkt i
vermeldinga. I dag er det 18. april og sol. Det luktar
sveitte, amoniakk og jord av kroppen min her eg sit
med utsikt til Egedius sine åsar hundre år etter, så mørke
dei er, så lyse
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem